Hexeberg i podcast: Jo, kosthold har betydning for autoimmun sykdom
Du kan bli kvitt kronisk betennelse ved hjelp av kosthold
Mange som har en eller flere autoimmune sykdommer, får beskjed av legen sin om at kosthold ikke har noen betydning for sykdommen. Jo, det har det, sier Sofie Hexeberg i denne podcasten. Hele podcasten hører du i bunnen av dette innlegget.
Sammen med sin mann Erik har hun spesialisert seg på behandling av disse sykdommene ved hjelp av kostholdsendringer. Du kan bli kvitt den kroniske betennelsen og få en mye bedre hverdag med mindre medisiner, kanskje bli helt frisk, ved å spise betennelsesdempende (antiinflammatorisk) mat.
Matintoleransetester
Ved cøliaki vet man at pasienten får ødelagt tarm ved å spise gluten, og at personen blir frisk ved å eliminere gluten fra kosten. Hexeberg har erfaring med at mange blir friske også av andre autoimmune sykdommer ved å fjerne proteiner de ikke tåler fra kosten.
Det flest reagerer på er proteiner i korn, melk og egg, men det kan også være proteiner i andre matvarer forteller Hexeberg. De bruker matintoleransetester (IgG-antistoffer mot proteiner i mat) for å finne ut hvilke matvarer som kan være årsak til de kroniske betennelsene.
Nytt blikk på autoimmun sykdom
I boka “Nytt blikk på autoimmun sykdom” presenterer forfatterne et nytt og banebrytende blikk på autoimmune sykdommer og mulige årsaker til at de oppstår, og forteller historiene til pasienter som har fått et helt annet og bedre liv ved å endre kostholdet sitt. Bak i boka finner du kom i gang-oppskrifter som hjelper deg til å legge om kostholdet.
Følgende sykdommer har egne kapitler i boka:
- Crohns sykdom
- Cøliaki
- Diabetes type 1
- Graves’ sykdom og høyt stoffskifte
- Hashimotos tyreoiditt og lavt stoffskifte
- Irritabel tarmsyndrom
- Leddgikt
- Multippel sklerose (MS)
- Primær biliær cirrhose (PBC)
- Primær skleroserende kolangitt (PSC)
- Psoriasis
- Ulcerøs kolitt
Psoriasis er en av sykdommene som kan bli bedre med riktig kosthold
Hør hele podcasten med Sofie Hexeberg
Podcasten er laget av Biohacking girls. Biohacking girls, Monica og Alette, er to spreke damer som driver med biohacking. Det vil si at de blant annet prøver ulike dietter på seg selv og følger med på blodprøver, søvnmønster, energinivå og lignende mens de er på diett. I denne podcasten blir Sofie Hexeberg intervjuet om boken «Nytt blikk på autoimmun sykdom», skrevet av Erik og Sofie Hexeberg.
Lytt til podcasten her
Biohacking girls podcasts
Boken “Nytt blikk på autoimmunsykdom” kan kjøpes hos Cappelen Damm.
Når det står leddgikt, hvordan virker maten på urinsyregikt? Jeg vet om kjøtt, fisk, vilt, fugl, rødvin, øl, sopp og diverse andre matvarer med puriner. MEN går jeg inn på forskjellige opplegg og lister, så slår den ene lista den andre ihjel. Jeg er ikke interessert i å spise alt mulig, få podagraanfall og bruke medisiner. Vil gjerne holde dette i sjakk med riktig mat, men hvordan skal jeg gripe dette an?
Hei,
Ja, med risiko for urinsyregikt er det noen prinsipper som kan være nyttige å følge. For det første er det slik at et høyt inntak av puriner og fruktsukker kan gi høyere urinsyrenivå.
Men det aller viktigste er nyrenes utskillelse av urinsyre. Når insulinnivået er høyt, slik vi ser ved overvekt, fedme og diabetes type 2, vil insulin hemme nyrenes utskillelse av urinsyre. Ved et lavkarbokosthold vil insulinnivået bli redusert og stort sett følger urinsyrenivået etter. I en overgang er det lurt å redusere karbohydrater gradvis fordi en brå overgang til et ketogent kosthold kan medføre at nyrene prioriterer å skille ut ketonlegemer på bekostning av urinsyre – og da kan urinsyrekonsentrasjonen bli høyere i en overgangsperiode.
Dessuten er det lurt å påse at ikke proteininnholdet øker, men heller at fettinnholdet øker ved omleggingen. Grunnen er at du ofte finner puriner i mat som er rike på proteiner.
Dersom du reduserer karbohydratene gradvis og påser at du ikke øker purininnholdet (heller litt mer fett), vil det mest sannsynlig gå greit.»
Vennlig hilsen
Erik Hexeberg