Hepatitt C
Hepatitt C smitter først og fremst gjennom blod, særlig ved deling av injeksjonsutstyr. Seksuell smitte og smitte fra mor til barn forekommer, men er mindre vanlig. Transfusjonssmitte er nå svært sjelden i Norge fordi blodgivere testes. Inkubasjonstiden er vanligvis noen uker, men kan være flere måneder.
Symptomer
Slapphet og tretthet er vanlige symptomer på hepatitt C. Personen kan også ha anikterisk forløp (dvs uten gulsott). Ellers er det vanligvis moderate symptomer, som:
- Gul i huden
- Gul på hviten i øynene
- Smerter i magen (oppe til høyre)
- Mørk urin
- Vekttap og senket apetitt
Diagnose
Diagnosen tas ved hjelp av blodprøver. Man kan da påvise viruset i blodet, men ser ikke umiddelbart om leveren er skadet. For dette kreves flere blodprøver og eventuelt flere undersøkelser. Disse kan inkludere elastografi (ultralydbasert undersøkelse) eller leverbiopsi (ta ut en liten bit av leveren for analyse). Antistoffprøve viser gjennomgått smitte, mens HCV-RNA brukes til å påvise aktiv infeksjon. Tidligere risikosituasjoner og land der transfusjon er gitt inngår i vurderingen.
Behandling av hepatitt c
Hepatitt C behandles nå med direktevirkende antivirale tabletter, vanligvis i 8–12 uker. Minst 95 % blir kvitt viruset. Interferon er ikke lenger standardbehandling. Behandling tilbys ved aktiv infeksjon etter individuell vurdering, og er tilgjengelig uavhengig av graden av leverskade.
Det finnes ingen vaksine. Man kan smittes på nytt etter vellykket behandling. Forebygging av blodsmitte er derfor fortsatt viktig.
Komplikasjoner
Mange utvikler kronisk infeksjon dersom viruset ikke forsvinner spontant. Ubehandlet kronisk hepatitt kan føre til cirrhose og leverkreft. Ved etablert cirrhose kan oppfølging være nødvendig også etter at viruset er borte.
===>>>Neste side, Hepatitt D og E
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 4. november 2026.
