Hepatitt B
Hepatitt B smitter gjennom blod og seksuell kontakt, og fra mor til barn ved fødsel. Deling av injeksjonsutstyr og stikkskader kan overføre smitte. Blodgivere testes i Norge, og smitte ved transfusjon er svært sjelden. Inkubasjonstiden er vanligvis 2–3 måneder, men kan være 30–180 dager.
Symptomer
Symptomene er de samme som ved Hepatitt A men kan være kraftigere og vare lengre. Disse er feber, slapphet, kvalme, anoreksi og diarè i forkant. Etter rundt en uke kan symptomene avta og man kan føle seg bedre.
Pasienten kan imidlertid samtidig få ikterus (gulsot, huden blir gul), hudkløe, mørk urin og lys eller avfarget avføring, i tillegg vil mange få smerter i leveren. Symptomene går gradvis over av seg selv i løpet av en til tre måneder.
Hepatitt B kan smitte om du stikker deg på en brukt sprøytespissDiagnose
Diagnosering vil skje ved at man kan påvise flere virusantigener. Det kan også påvises antistoffer mot disse antigenene.
Behandling
Akutt infeksjon behandles ofte støttende. Alvorlige tilfeller og kronisk hepatitt B vurderes av spesialist; antivirale legemidler kan undertrykke virus og redusere risikoen for leverskade.
Vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og anbefales ved bestemte smitterisikoer. Etter eksponering kan vaksine og eventuelt immunglobulin være aktuelt. Barn av smittede mødre trenger rask forebygging etter fødsel. Vaksinen kurerer ikke etablert hepatitt B.
Komplikasjoner
Omtrent 3–5 % av smittede voksne utvikler kronisk infeksjon. Risikoen er langt større ved smitte tidlig i livet. Kronisk hepatitt B kan gi cirrhose og leverkreft, og krever oppfølging.
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 4. november 2026.
