Hepatitt (Leverbetennelse)

Hepatitt betyr “betennelse i leveren”. De fleste har hørt om de tre vanligste formene for hepatitt; A, B og C, men det finnes også D og E, disse er imidlertid mindre vanlige.

Hepatitt kan skyldes virus, alkohol, legemidler, autoimmun sykdom og metabolsk leversykdom. Man deler videre hepatitt inn i akutt og kronisk sykdom.

Medikamenter kan gi leverskade

En rekke legemidler kan gi leverskade. Paracetamol i for høy dose kan gi alvorlig, doseavhengig skade. Andre reaksjoner er sjeldne og uforutsigbare, og er ikke nødvendigvis allergiske. Ved mistanke vurderes preparat, dose og tidsforløp, samtidig som andre årsaker undersøkes.

Hepatitt som skyldes alkohol

Alkohol er en viktig årsak til leversykdom. Metabolsk dysfunksjonsassosiert steatotisk leversykdom (MASLD) er også vanlig og kan forekomme uten høyt alkoholforbruk. Skaden kan forekomme enten kronisk dersom det dreier seg om misbruk over tid, eller akutt ved forhøyet alkoholmisbruk i en kortere periode. Det er vanlig at akutt alkoholisk hepatitt oppstår hos en kronisk misbruker som over en kortere periode har økt sitt misbruk.

Kronisk alkoholmisbruk vil typisk kunne føre til at personen utvikler fettlever (steatose). Dette kommer av at det meste av leverens metabolske (stoffskifte) kapasitet blir opptatt med å metabolisere alkohol. Da vil lipider (fett) hopes opp i levercellene (hepatocyttene). Dersom pasienten slutter å drikke er sykdommen reversibel om han/hun stopper i tide.

Dersom personen fortsetter å drikke vil hun kunne utvikle skrumplever, også kalt levercirrhose. Dette skjer fordi levercellene (hepatocyttene) dør og erstattes med bindevev. Hepatom (leverkreft) er vanligere hos mennesker som misbruker alkohol over tid, enn hos øvrigheten.

Hepatitt A,B og C er velkjente, men det finnes også D og E

Akutt type

Akutt hepatitt kan skyldes blant annet virus, legemidler eller autoimmun sykdom. Forløpet varierer fra få symptomer til alvorlig leversvikt.

Kronisk type

Kronisk hepatitt er vedvarende leverbetennelse, vanligvis over seks måneder. Den kan utvikles uten en merkbar akutt fase. Årsak, betennelsesaktivitet og grad av fibrose er viktigere enn de gamle betegnelsene «aggressiv» og «kronisk vedvarende».

På de neste sidene vil vi gjennomgå de forskjellige typene hepatitt. Vi begynner med A, deretter B, C og til slutt kort om D og E.

På neste side kan du lese om hepatitt A: Her finner du den