Sepsis kalles ofte blodforgiftning. Dette er en farlig og potensielt dødelig tilstand der kroppens reaksjon på en infeksjon fører til akutt organsvikt. Det behøver ikke å være mikroorganismer i blodet. Bakteriemi betyr bakterier i blodbanen og er derfor ikke det samme som sepsis.
Den rammede kan få kraftige frysetokter, temperaturendring og raskt nedsatt allmenntilstand. Sepsis kan utløses av ulike infeksjoner, ofte i lungene, urinveiene, huden eller bukhulen.
Ved mistanke om sepsis må pasienten vurderes raskt. Ring 113 ved alvorlig sykdom, pustevansker, redusert bevissthet eller rask forverring.
Sykdomsforløp
Sepsis kan i noen tilfeller ha et veldig hurtig sykdomsforløp, dette gjelder blant annet ved meningokokksepsis. Symptomene kan også være mindre tydelige, særlig hos eldre og personer med svekket immunforsvar.
Utvidelse av blodårene og lekkasje av væske fra blodbanen kan gi blodtrykksfall og svekket sirkulasjon. Hjertet kan også bli påvirket. Huden kan være varm, kald eller marmorert. Forløpet følger ikke nødvendigvis faste faser fra «varmt» til «kaldt» sjokk, og fallende puls er ikke en nødvendig del av utviklingen.
Symptomer
De viktigste tegnene man må være oppmerksom på ved mulig infeksjon er
- Rask pust eller pustevansker
- Rask puls og fallende blodtrykk
- Forvirring eller redusert bevissthet
- Feber, frostanfall eller unormalt lav temperatur
- Raskt nedsatt allmenntilstand
- Lite urin og tegn til dårlig perifer sirkulasjon
Fravær av feber utelukker ikke sepsis.
Diagnose
Diagnosen bygger på mistanke om infeksjon og tegn til akutt organsvikt. En enkelt blodprøve kan verken bekrefte eller utelukke sepsis. NEWS2 kan støtte observasjon og varsling, men erstatter ikke klinisk vurdering. qSOFA skal ikke brukes alene for å utelukke sepsis.
- Følg respirasjon, oksygenmetning, puls, blodtrykk, temperatur, bevissthet og urinproduksjon.
- Blodprøver vurderes ut fra tilstanden, blant annet blodgass med laktat, blodceller, CRP, nyrefunksjon og leverfunksjon.
- Blodkulturer og prøver fra sannsynlig infeksjonssted tas om mulig før antibiotika. Prøvetaking skal ikke forsinke nødvendig behandling.
Behandling
Behandlingen skal starte raskt og rette seg både mot infeksjonen og svikten i kroppens organer.
- Antibiotika: Ved sannsynlig eller sikker sepsis gis antibiotika raskest mulig og innen én time. Ved mulig sepsis uten sjokk kan man gjøre videre undersøkelser under tett observasjon, men gi antibiotika innen tre timer dersom mistanken om bakteriell infeksjon består. Valg av legemiddel følger gjeldende retningslinje, sannsynlig infeksjonssted, resistensforhold og pasientens tilstand.
- Kontroll av infeksjonsstedet: Det kan være nødvendig å drenere en abscess, fjerne et infisert kateter eller utføre kirurgi.
- Sirkulasjonsstøtte: Intravenøs krystalloid væske gis etter behov med hyppig vurdering av effekt og tegn til overvæsking. Ved vedvarende alvorlig blodtrykksfall brukes vanligvis noradrenalin. Andre legemidler vurderes individuelt.
- Organstøtte: Oksygen, respirator eller annen intensivbehandling kan være nødvendig.
Komplikasjoner
Sepsis kan føre til en rekke komplikasjoner. De viktigste er
- Septisk sjokk og sirkulasjonssvikt
- Forstyrrelser i koagulasjonen med blødninger og mikrotromber
- Nyresvikt
- Lungesvikt
- Påvirket hjernefunksjon
- Metabolsk acidose
Prognosen avhenger blant annet av graden av organsvikt, pasientens utgangspunkt og hvor raskt behandlingen kommer i gang. Det er ikke riktig å rangere farligheten bare etter om bakteriene er grampositive eller gramnegative.
Kilder og videre lesning
- Helsedirektoratet: Antibiotika i sykehus – sepsis
- Helsenorge: Blodforgiftning (sepsis)
- Surviving Sepsis Campaign: Retningslinjer for voksne, 2026
Faginnhold oppdatert 3. november 2026. Teksten er et læringsgrunnlag for studenter. Ved pasientbehandling brukes gjeldende lokale prosedyrer og faglige retningslinjer.
