Med administrasjonsmåter mener man i medisinen hvordan et legemiddel gis til pasienten.
Vanlige administrasjonsmåter
- Per os / peroralt – gjennom munnen, for eksempel tabletter som svelges.
- Rektalt – gjennom endetarmen.
- Sublingualt – under tungen.
- Transdermalt – gjennom huden, for eksempel legemiddelplaster.
- Parenteralt – vanligvis injeksjon eller infusjon, for eksempel intravenøst, intramuskulært eller subkutant.
- Inhalasjon – legemiddelet pustes inn.
- Lokal behandling – for eksempel øyedråper eller krem på huden.
Hvor raskt og hvor mye legemiddel som tas opp, avhenger både av administrasjonsmåten og preparatet. Rektal behandling virker ikke generelt raskere enn peroral behandling.
Ved intravenøs administrasjon går legemiddelet direkte inn i blodbanen, og biologisk tilgjengelighet er 100 prosent. Det betyr ikke at hele dosen når målorganet, eller at virkningen alltid er sterkere. Dose og effekt må vurderes for det enkelte legemiddelet.
Kilde og videre lesning: Norsk legemiddelhåndbok: Farmakokinetikk. Oppdatert 3. november 2026.
