Årsakene til mani er sammensatte. Eldre psykodynamiske modeller beskrev mani som et forsvar mot tap eller depresjon. Det er ikke dokumentert at undertrykking av depresjon er en felles årsak til alle manier, og personen velger ikke å gå inn i mani.
En vanlig forklaringsmodell er stress – sårbarhetsmodellen.
Stress – sårbarhetsmodellen
Denne modellen sier at man kan ha en biologisk sårbarhet, og at man dermed vil stå i større fare for å utvikle psykisk sykdom, som mani og bipolar lidelse, når man blir påført ytre påkjenninger.
Det er ikke kun gener som vil bestemme om man vil få en psykisk lidelse, men sårbarheten for å tåle stressfaktorer som vold, misbruk, omsorgssvikt, tap av pårørende, overganger til ny jobb, bosted osv.
Dersom sårbarheten er stor vil slike påkjenninger kunne være med å utløse psykisk sykdom, som mani og depresjon. Det er ikke nødvendigvis én alvorlig overveldende hendelse som utløser psykisk lidelser.
Det kan også være kombinasjonen eller et mønster med negative hendelser over tid. Noen kan også oppleve maniske episoder uten nylig ytre stress.
Arv og biologiske årsaker
Arvelig sårbarhet spiller en viktig rolle ved bipolar lidelse. Søvnmangel, endret døgnrytme, belastninger, rusmidler og enkelte legemidler kan utløse episoder. Mani-lignende symptomer kan også skyldes kroppslig sykdom. Tilstanden kan ikke forklares sikkert med én enkelt signalstoffubalanse.
===>>> Neste side, behandling av mani
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 4. november 2026.
